Operasjon Løvsprett

Operasjon Løvsprett er nummer to på listen over de mest sette norske kinofilmene. Som alle er komedier. Militærfarsen er bare overgått av Flåklypa Grand Prix og fulgt av Støv på hjernen og Fjols til fjells.

Selskapet Teamfilm ble startet med denne suksessen og fortsatte mest med komedier som Olsenbanden.

Operasjon Løvsprett er regissert av den ellers lyriske Knut Andersen. Nyss avdøde Bjørn Sand («Stutum») og hans svigerfar, revyforfatteren Bias Bernhoft, skrev et innfallsrikt manus til filmen. De aller fleste norske menn måtte trekke i uniform på denne tiden, også til repetisjonsøvelser som aldri passet. Med humrende, irriterte og oppgitte minner. Og verdifulle. Avgjort en fellesarena for menn.

Vi tas med til Haglemoen til en tre ukers «rep» med kontrastrikt rollegalleri, fra selger og bilreparatør til skipsreder. Svært besværlig å holde styr på, ikke minst for kaptein Kamphaug (en plaget Tore Foss). Filmen holder et høyt tempo til datiden å være, det klippes kjapt og ofte. Andersen byr egentlig på en lang rekke sketsjer som er inspirert av revyens måte å poengtere på. Teften for timing er det lite å si på. Det er drevne aktører.

Samtidig driver filmen med observerende systemkritikk av det barskt maskuline som helst skulle prege militærlivet. Som var og ble spesielt for sivilister. Satiren var lun, godslig og kostelig. Og energisk. Dødsalvoret ved det militære kom i bakgrunnen.

Et kompani av populære norske skuespillere var mobilisert, som Arve Opsahl og Rolf Just Nilsen og Kari Diesen. Og så sanggruppen The Monn-Keys med sitt overdådig rytmiske humør samt slageren «Store sterke karer som vårt lille land forsvarer». Den ble en folkelig farsott. Som filmen.

Lattersalver utløses. Også i dag.

Per Haddal