On Her Majesty's Secret Service

James Bond (George Lazenby) har i flere år vært på jakt etter SPECTREs sjef, Ernst Stavro Blofeld, og får endelig vite hvor han befinner seg etter at han har hatt et eventyr med datteren til Blofelds skurke-kollega Draco. Bond reiser til Blofelds sveitsiske alpe-hovedkvarter under dekke av å være ekspert på familieforsking. Blofeld er nemlig opptatt av å bli adlet! Bond finner til sin overraskelse en «allergi-klinikk»»der et dusin vakre unge damer er under «behandling» av Blofeld og hans skumle kvinnelige lakei Fraulein Bunt. I realiteten skal damene reise ut til sine verdensdeler med ulike virus.

Filmfakta:

Australieren George Lazenby flyttet til London hvor han solgte biler og gjorde modelloppdrag. Mot alle odds fikk han rollen som den nye James Bond da Sean Connery ga seg. Lazenby visste seg å ikke takle den plutselige berømmelsen. Han ble kravstor og forlangte stjernebehandling, uten nødvendigvis å gjøre seg fortjent til det. Det toppet seg med at Lazenby før filmpremieren sa nei takk til å spille James Bond igjen. I ettertid har Lazenby unnskyldt seg med dårlige rådgivere og virker som en angrende synder.

Å følge etter Sean Connery var selvsagt en umulig oppgave, all den tid Sean Connery «er» James Bond, som reklamen sa det. Lazenby gjør likevel en solid innsats i filmen, og sier selv at han har regissør Peter Hunt å takke for at han ikke tabbet seg fullstendig ut. Både Brigitte Bardot og Catherine Denevue ble begge vurdert for rollen som Tracy, alias Comtesse Teresa di Vicenzo, men rollen gikk til Diana Rigg. Kanskje den aller beste skuespillerinne i en Bond-film, både før og etter?

I filmen ser vi hjemmet til M, for første – og i mange år – eneste gang i en Bond-film. Men i Casino Royale (2006) er det en tilsvarende scene. Også her ser vi Bond hjemme hos M.

I sluttscenen gråt George Lazenby på ordentlig da han skulle si farvel til en døende Tracy. Peter Hunt ba ham forsøke en tagning også uten tårer, og dette ble brukt i filmen. Selv en trist Bond skulle ikke få gråte på film.

On Her Majesty’ Secret Service var den første Bond-filmen som John Glen jobbet på, som action unit-regissør. Han fikk senere regissere alle Bond-filmene på 80-tallet.

Tittelmelodien On Her Majesty’ Secret Service var for første gang – og eneste gang – i en Bond-film en instrumentalmelodi.

Den alternative tittelsangen, We Have All The Time In The World, ble sunget av Louis Armstrong og regnes av mange Bond-fans som en av de vakreste Bond-melodier noensinne. Dette ble den siste sangen Armstrong sang inn før sin død.

Vi får vite at Bond-familiens motto er «The world is not enough».