Offside

Cinema Tehran, Oslo #14

Program
Kl. 18.15: Jafar Panahi-foredrag ved Ali Parandian
Kl. 18.45: Filmvisning: Offside

At fotballen er rund og kampen varer i 90 minutter, er et par av fotballens udiskutable sannheter. I Iran finnes det også en annen – kvinner har ikke lov å oppholde seg på stadion. I Offside følger vi seks kvinner som ikler seg mannsklær for å se VM-kvalifiseringskampen mellom Iran og Bahrain. Alle blir stoppet og arrestert, og i stedet for å se kampen, må de få den referert av fangevokteren.

Offside bruker enkle filmatiske virkemidler, og alle skuespillerne er amatører. Slik får filmen et dokumentarisk preg, noe som gir den ekstra slagkraft i sin kritikk av Irans styresett og behandling av kvinner. Filmen ble tildelt Sølvbjørnen under filmfestivalen i Berlin i 2005.

Jafar Panahi er en av de mest feirede nålevende iranske filmskaperne internasjonalt. I 2010 fikk han forbud mot å lage filmer og i perioder har han blitt satt i husarrest, like fullt har han lykkes med å lage og distribuere filmer. I 2022 ble han fengslet av de iranske styremaktene, men etter en sultestreik ble han løslatt mot kausjon i fjor.

Jafar Panahi

Jafar Panahi (født 11. juli 1960 i Miyāné) er en iransk prisvinnende filmregissør som er internasjonalt anerkjent. Han er også filmprodusent, filmklipper, manusforfatter, skuespiller. Han er utdannet ved Universitetet i Teheran.

Siden Abbas Kiarostamis død (2016) har Jafar Panahi – som jobbet som assistent for Kiarostami på Through the Olive Trees (1994) – etablert seg ikke bare som Irans mest respekterte filmskaper, men også som en av landets mest internasjonalt anerkjente skikkelser. I 1995 fikk han Prix de la Caméra d’Or i Cannes Film Festival med sin debut The White Balloon, i 1997 Gull Leoparden i Locarno, i 2000 Gulløven i Venezia for filmen Sirkelen, i 2003 mottok han Juryprisen i Cannes for Crimson Gold, i programmet Un Certain Regard, i 2006 Sølvbjørnen under Berlinalen med filmen Offside, i 2015 Gulløven for Taxi Tehran i Berlin, jurylederen beskrev filmen som «et kjærlighetsbrev til filmkunsten». Panahi ble tildelt Sakharovprisen for 2012. Om filmen Ingen bjørner, som hadde premiere i 2022, skrev Aftenpostens filmanmelder at den var «årets mest fascinerende og urovekkende film».

Etter å ha fullført filmstudiene, ble Jafar Panahi assistent for Abbas Kiarostami, hans mentor og inspirasjonskilde. Panahi bruker sjelden profesjonelle skuespillere og stilen hans beveger seg mellom dokumentar og nyrealisme. Typisk for hans arbeid er en kritisk holdning til klasseforskjeller og minoriteters og kvinners stilling i Iran. Som et resultat blir filmene hans sjelden vist i Iran.

Hans politiske aktiviteter, både som kunstner og som borger, har gjentatte ganger ført ham i konflikt med myndighetene i den islamske republikken, noe som har resultert i arrestasjoner og fengsling. I 2010 ble Jafar Panahi idømt seks års fengsel og 20 års forbud mot å lage eller regissere filmer, skrive manus, gi noen form for intervju med iranske eller utenlandske medier, eller forlate landet. Panahi klarte likevel å lage en rekke filmer og å smugle disse ut av landet. Siden forbudet har han lykkes med å lage ikke mindre enn fem filmer: This Is Not a Film (2011), Closed Curtain (2013), Taxi (2015), 3 Faces (2018), og No Bears (2022). Sistnevnte er hans femte innslag i strid med forbudet. Panahi støttet opposisjonen under og etter det kontroversielle valget i Iran i 2009. Iranske myndigheter pågrep Panahi på nytt i juli 2022 da han hadde protestert offentlig mot at to andre filmskapere hadde blitt satt i fengsel etter å ha fremsatt regimekritikk. Panahi ble løslatt i februar 2023, to dager etter at han gikk til sultestreik i fengselet, men hans kone opplyste da at myndighetene samtidig hadde erklært at han ikke var ferdig med fengselssoningen.

«In a world where films are made with millions of dollars, we made a film about a little girl who wants to buy a fish for less than a dollar.” - Jafar Panahi

Filmografi

1995: Den hvite ballongen

1997: Speilet

2000: Sirkelen

2003: Crimson Gold

2005: Offside

2011: This Is Not a Film

2013: Closed Curtain

2014: Taxi Teheran

2018: 3 kvinner

2022: Ingen bjørner

- Kilder: IMDB, Svensk Filmdatabas, Filmdatabasen, Scope, Allociné, AllMovie, The Movie Database, Iranian Chambeer Society, IFFR, BFI.

Ali Parandian

Ali Parandian er en norsk-iransk regissør og produsent med base i Oslo. Han er kurator og leder for Cinema Tehran, Oslo. I 2010 fullførte Parandian sin BA-grad fra Den Norske Filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Han vant en Amanda i kategorien beste kortfilm for sin fiktive debut No Man is an Island (2017). Han regisserer og redigerer for tiden sin første spillefilm, driver produksjonsselskapet Anicca Pictures AS samt er kunstnerisk leder og stifter av Oslo Filmskole.