Nattverdsgjestene

Freud snakket om religionen som en krykke for mennesket, og et hinder for fornuften. I filmen Nattverdsgjestene blottstilles en krykke-tro som er til hinder både for fornuft, sanselighet og følelser. Samtidig møter vi i filmen en Kristus-gestaltning som ikke bare avkler kirkens tro, men også representerer livskraft og håp.

Trilogi

Nattverdsgjestene er den andre filmen i Bergmans trilogi som tar for seg det metafysiske spørsmålet om menneskets plass i Guds univers (de to andre filmene er Som i et speil og Tystnaden). Handlingen utspiller seg på den svenske landsbygda, hvor pastor Thomas Ericsson sliter med en menighet som blir stadig mer glissen. Til slutt er det bare noen få igjen, blant dem en kvinne som er dypt forelsket i pastoren. Hans egen tro er også vaklende, og han har ingen svar å gi fiskeren Jonas Persson (Max von Sydow), som kommer til ham for å snakke om sin frykt for atombomben. Det eneste pastoren kan tilby, er usikkerhet og tvil. For å understreke kulden og håpløsheten har Bergman lagt handlingen til en søndagsaften i november – den kaldeste og tristeste måneden i året.