Nanook of the North

I 1913 la Robert Flaherty ut på en oppdagelsesekspedisjon til nordområdene. Hensikten var ikke først og fremst å lage film, men han hadde likevel med seg enkelt kamerautstyr. Hans forhåndskunnskaper om filming begrenset seg til den instruksjonen selgeren hadde gitt ham. Han brukte ledig tid til å filme det han fant interessant, og vel tilbake i Toronto satte han i gang med å redigere materialet. I en ulykke brant så og si all negativfilmen opp (over 10 000 meter). 

Men han hadde blitt bitt av filmbasillen og klarte å overtale et pelskompani i Toronto til å finansiere en ny ekspedisjon med ett mål for øye: Å lage en film om inuittenes liv. Denne gangen brakte han med seg mer avansert utstyr for opptak, lyssetting og fremkalling. I tillegg hadde han utviklet en bedre forståelse for filmspråkets muligheter.

Nanook Of The North tar oss med til et inuittsamfunn lengst nord på det amerikanske kontinentet og skildrer Nanook og hans lille familie i kampen for å overleve i den barske naturen. Lite av det vi ser er tilfeldig. De fleste scenene er arrangert, ofte etter Nanooks egne forslag om hva som burde være med i filmen. Det ble blant annet bygget en halv iglo, slik at Flaherty kunne filme familiens huslige gjøremål, som for eksempel når de går til sengs for natten.

Flaherty fikk store problemer med å få filmen i distribusjon. Til slutt klarte han å få den vist i New York, der den ble en formidabel kassasuksess og endte opp på listen over de best besøkte filmene i USA i 1922. Nanook selv omkom kort tid etter premieren under en snøstorm.