My Stolen Planet

My Stolen Planet fortelles i dagbokstil av Farah, en iransk filmskaper. Hun ble født under den islamske revolusjonen i Iran i 1979. I filmen fanger hun hverdagsøyeblikk av glede og trass og viser hvordan hun navigerer i kontrasten mellom friheten hjemme og undertrykkelse utenfor hjemmet. Samtidig motiverer Farahs mor, som lider av Alzheimer, henne til å kjempe mot glemsel.

Gjennom arkivopptak fra eget liv og livene til folk hun ikke kjenner, forteller hun både sin egen historie og om mange andre skjebner i hjemlandet. Et av dem vi får se i opptakene, erLeyla, en iransk professor som forlot Iran under revolusjonen. 

Om regissøren

Farahnaz Sharifi er en prisbelønnet iransk regissør, manusforfatter, og klipper, bosatt i Tyskland. Hun studerte ved Soore University i Tehran og har laget flere anerkjente og prisvinnende filmer. Hun ble tvunget til å gå i eksil på slutten av 2022. Filmene hennes er for det meste basert på arkivopptak og hun bruker både bilder og film for å fortelle historiene sine. 

Farahnaz er en anerkjent klipper i Iran. Hennes siste arbeid som klipper var på dokumentarfilmen Radiograph of a Family som vant prisen for beste dokumentarfilm på IDFA 2020. My Stolen Planet er hennes langfilmdebut. Med seks prisbelønte dokumentarer er Farahnaz Sharifi en av de mest suksessrike dokumentarfilmskaperne fra yngste generasjon innen iransk film.

Filmografi i utvalg

• My Stolen Planet (2024)
• Missing (2016)
• Profession: Documentarist (2014)
• Revolutionary Memories of Bahman Who Loved Leila (2013)

Ali Parandian

Ali Parandian er en norsk-iransk regissør og produsent med base i Oslo. Han er kurator og leder for Cinema Tehran, Oslo. I 2010 fullførte Parandian sin BA-grad fra Den Norske Filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Han vant en Amanda i kategorien beste kortfilm for sin fiktive debut No Man is an Island (2017). Han regisserer og redigerer for tiden sin første spillefilm, driver produksjonsselskapet Anicca Pictures AS og er kunstnerisk leder og stifter av Oslo Filmskole.