Metronom

I 1972 ble Romania holdt i et jerngrep av Ceaușescu og hans hemmelige politi Securitate. Vestlig musikk var stort sett forbudt, men en kanal forsøkte aktivt å nå ungdommen i øst-blokken – den CIA-finansierte Radio Free Europe. Den sender til land der «den frie flyten av informasjon enten er forbudt av myndighetene eller mangelfullt utviklet» og på 1970-tallet ble musikkprogrammet Metronome veldig viktig i Romania. Her kunne man få høre det siste fra artister som Hendrix, Rolling Stones og Deep Purple, så båndspillerne sto klare for opptak når programmet gikk. 

Alexandru Belc, som tidligere har laget kortfilm og dokumentarer, gjorde research til en film om radioprogrammet, og så snart at det var potensial til en spillefilm i materialet. Det er nesten vanskelig å tro at dette er hans spillefilmdebut, med den stødighet han dirigerer et større ensemble og den fintfølelse han utviser i sine portrett av ungdommenes håp og drømmer. Fortjent nok fikk han da også prisen for beste regi i Un Certain Regard-programmet under fjorårets Cannes-festival. En fortid som regiassistent for både Cristian Mungiu og Corneliu Porumboiu har nok vært en god skole.

Anas strenge mor vil ikke la datteren gå på klassens avslutningsfest fordi hun regner med at det blir drikking, dansing, forbudt musikk og generell utsvevende oppførsel. En skolesmart 17-åring kan lett få sin fremtid lagt i grus av slike ting. Familien til Anas kjæreste har dessuten tenkt å rømme til utlandet, så morens frykt er nok velbegrunnet. Ana sniker seg likevel ut og drar på festen, og moren får rett – alt det hun fryktet forekommer i lystige former. Og så foreslår noen å skrive et felles brev til Radio Free Europe.