Marmormannen

Alle Wajdas filmer har et eller flere elementer av politisk kritikk ved seg, i starten godt skjult, men utover i karrieren mer og mer åpenlyst. Og med Marmormannen er den politiske agendaen hos Wajda helt åpenlys. Man kan undre seg over hvordan myndighetene tillot et såpass radikalt verk å bli laget, men årsaken ligger vel i en kombinasjon av taktisk manusskriving/presentasjon og i Wajdas internasjonale rykte. En knallhard politisk knebling av Wajda ville vært en innrømmelse fra de polske myndighetene om at sensur forekom i arbeiderparadiset. 

Filmen har et manus av Aleksander Scibor-Rylski. Wajda ønsket å filmatisere det allerede tidlig på 60-tallet, men han innså at tiden ikke var moden for prosjektet. Først ut på 70-tallet, når begivenhetene som filmen omtaler ikke lenger var samtidige, kunne filmen lages. 

Vi møter en ung, kvinnelig filmskaper som ønsker å se på hva som skjedde med den glemte arbeiderhelten og mureren Birkut. Først ser hun på propagandafilmene som hyllet ham, hans styrke og arbeidsiver. Så intervjuer hun regissøren og oppdager hvor hule disse filmene egentlig var. Gjennom sine videre undersøkelser kommer hun i kontakt med en rekke personer som var involvert i Birkuts vei til berømmelse og hans fall i unåde. Etter hvert danner det seg et bilde av en virkelighet som setter alle hennes illusjoner til side, og prosjektet blir et problem for myndighetene.