Mad Max 2: Landeveiens kriger

I denne utgaven av The Science of Fiction får vi et gjensyn med den kanskje mest ikoniske filmen i George Millers postapokalyptiske serie om Mad Max. Den første filmen ble en suksess på kinoer verden over til tross for et smalt budsjett, og holdt dermed i lang tid Guinness rekord for mest profitable film. I denne oppfølgeren har universet blitt betydelig ekspandert, med raskere biler, snodigere kostymer og mer intrikate plot, og har gitt opphav til mange av de mest gjenkjennelige referansene til filmserien. I filmen tvinges Max (Mel Gibson) ut av sin selvstendige livsførsel og må forholde seg flere utgaver av småsamfunn i et fremtidig Australia der mat, vann og bensin er blitt mangelvare og kilde til kontinuerlig borgerkrig.

Foredrag før filmen

I dag er det flere som frykter en fremtid med fellestrekk til den som skildres i Mad Max-universet. Noen frykter at atomkrig, overbefolkning, sykdom, slutten på olje, eller klimaendringer raskt eller over lengre tid kan føre til global uro, migrasjon, hungersnød og krig. Før filmen får vi besøk av Katrine Lekang med doktorgrad i miljø og mikrobiologi, som skal ta for seg i hvilken grad menneskeskapte klimaendringer kan føre til en verden som vist i Mad Max.

Mer om filmen

Australia er lagt øde etter en atomkrig og den tidligere politimannen Max Rockatansky kjører hvileløst rundt i det golde landskapet på jakt etter postapokalypsens mest verdifulle varer; mat og bensin. Max slår seg sammen med en gruppe overlevende som har forskanset seg i et lukrativt oljeraffineri. De forsvarer seg mot en hensynsløs gjeng under ledelse av den skamferte skikkelsen som bare kaller seg «The Humungus». Snart begynner en desperat kamp for å overleve.

Estetikken i Mad Max 2 er helt i tråd med handlingen. Den postapokalyptiske verden er preget av orange- og bruntoner i alt fra sand til rustne vrakrester, hudfarger, klær og kjøretøy. Alt i sterk kontrast til den dypblå himmelen. Biler, våpen og utstyr er ofte modifisert og hjemmesnekret på måter som tyder på et samfunn som ikke lenger produserer. Verden etter atomulykken er et ugjestmildt, voldelig og brutalt sted der bare den sterkeste overlever.

Mad Max 2 føyer seg inn i den australske avarten av exploitation, og var således ikke bare den dyreste australske filmen noensinne, men også kvintessensen av ozploitation. Dette kommer spesielt fram i det estetiske uttrykket og i de mange kamp- og biljaktscenene. Mad Max 2 viser på mange måter veien for mange av ettertidens actionfilmer og var i sin tid enestående med sin frenetiske fart og kjappe klipping.