M

Få filmer har kontrollert sine visuelle virkemidler bedre enn Fritz Langs første lydfilm M. Da lydfilmen gjorde sin entré på slutten av 20-tallet, fryktet Lang at det ville føre til at filmspråket måtte vike plassen for det talte ordet. Og det er som om han har laget den første delen av M som en bevisførsel for at lydfilm ikke nødvendigvis må inneholde en overforklarende dialog. Men også som et bevis på at et kontroversielt tema – M må være den første filmen som skildrer en seksuell avviker – kan skildres elegant, uten at det skal behøve å gå på bekostning av filmens spenning og nerve.

Tidlig i filmen blir vi presentert for Hans Beckert, en mann med to identiteter. Peter Lorre er uforglemmelig som den trinne mannen med hatt, som innimellom får en gal manns uttrykk i de store øynene og myrder småbarn, «mot sin vilje». I ettertid er det lett å se barnemorderen som en personifisering av den tilstanden som rådet i Tyskland etter den første verdenskrig. I 1930, året før M ble laget, kunne man hver dag se hvordan nazistiske paramilitære grupperinger med eget politi og retterganger, myrdet, bombet og saboterte – mens Weimar-republikkens demokratiske lov og orden smuldret bort i maktesløst byråkrati.

Historien forteller at Lang hadde store problemer med å komme i gang med filmen, da under arbeidstittelen «Mordere i blant oss». Nazistene trodde åpenbart at filmen skulle handle om dem. Og på sett og vis gjør den det. Men den handler også om de kreftene som gjorde nazismen mulig. I sitt forsøk på å finne morderen setter politiet alle krefter inn, noe som truer maktbalansen i Berlins underverden. For å få arbeidsro, slår alle lyssky elementer seg sammen for å finne morderen først. En forrykende jakt utvikler seg, og en stemning av hets og paranoia brer seg.

M regnes som en av Fritz Langs beste filmer. De slående ekspresjonistiske bildene og den delikate bruken av Griegs ledemotiv, er bare to av elementene som har bidratt til å gi oss en tidløs klassiker om kampen mellom det gode og det onde.