Lykken

François og Thérèse lever med sine to barn i et lykkelig ekteskap. De er ganke enkle individer og helt fornøyde med å fortsette sine hverdagsliv med hverandre. Men en dag treffer François den vakre Emilie, som han forelsker seg i og som han innleder et forhold til. Dette uten at han forsømmer sin kone eller sine barn, eller at han begynner å elske dem mindre. Etter en tid kjenner han allikevel et behov for å snakke med Thérèse om hva som har hendt. Han gjør det mens de er på utflukt på landet, sittende på en eng. Thérèse går sin vei, og blir senere funnet druknet.

Regissør Agnès Varda er født i Belgia, men tilbrakte sin barndom i Sète ved den franske middelhavskysten. Hun utdannet seg ved Sorbonne i Paris, startet som fotograf og fikk straks ry for å være en meget god sådan. Hun begynte å lage film i 1954. Vardas fortjeneste er at hun har skapt en av filmhistoriens mest tvetydige filmer. Noen vil oppfatte filmen som en naiv hyllest til personene og den «enkle» kjærligheten. Andre ser den som bitende ironi – fra første bilde.

En ekstra biografisk touch får denne filmen av at skuespillerne som fremstiller François og Thérèse var gift også i virkeligheten, og at barna i filmen er deres egne.