Lucky

Lucky var en av de siste rollene til den fantastiske skuespilleren Harry Dean Stanton. Karakteren Lucky er vel så nær man kan komme til Stanton selv, og det rolige, rutinepregede livet denne figuren lever, omgitt av venner og kjære minner fra et langt liv ligner til forveksling det vi så i dokumentaren om Stanton, Partly Fiction, fra 2012. Men dette er fiksjon og de små avbrekkene Lucky opplever i rutinene sine, forstyrrer likevekten og skaper gnisninger, uten at dramaet tar overhånd. Dette er en historie om et levd liv og en fascinerende stabeis som er alene uten å være ensom.  Likevel er det små sprekker i fasaden som kan antyde noe annet.

Stanton er som alltid glitrende i sin stoiske ro, og det er hjertevarmende å se ham i en bærende rolle på slutten av en ekstremt lang karriere, hvor han hovedsakelig var henvist til mindre roller. Viktige og alltid minneverdige karakterer, men sjelden store nok til at publikum merket seg navnet Harry Dean Stanton. Dette endret seg til en viss grad med Wim Wenders Paris, Texas og David Lynchs forkjærlighet for å hente ham inn til sine filmer, men vi ser her hva filmhistorien kunne ha vært, om ikke et pent fjes alltid danker ut kunstnerne.