Dette er et finstemt og rørende drama på nivå med Hirokazu Koreedas beste filmer. Love Life ble nominert til hovedprisen under fjorårets filmfestival i Venezia.
I Tokyo lever Taeko et harmonisk liv sammen med ektemannen og hennes sønn fra et tidligere forhold. Når en grusom ulykke finner sted, returnerer barnets far sakte til livet hennes. Når alt kommer til alt er det bare hun som kan forstå denne døve og hjemløse mannen og hjelpe ham med å håndtere årevis av sorg og dårlig samvittighet. Regissør Kôji Fukada er en mester i å skildre alle de små detaljene i mellommenneskelige relasjoner, og slik Dag Johan Haugerud gjør det så godt i sine filmer, klarer han å mane frem små, humoristiske stikk i ellers gravalvorlige situasjoner.
Kôji Fukada (f. 1980) er en japansk regissør og manusforfatter. Hans største uttalte inspirasjonskilde er Eric Rohmer og som student ved filmskolen i Tokyo hadde han Kiyoshi Kurosawa som foreleser. Fukadas filmer har vært vist ved filmfestivalene i blant annet Cannes, Venezia og Tromsø.
In English
This is Kôji Fukada’s painful but surprisingly funny film about loss, grief and love.
It is a fine-tuned and moving drama on par with Hirokazu Koreeda’s best films, and it was nominated for the Golden Lion at last year’s Venice Film Festival.
Taeko lives a harmonious life together with her husband and her son from a previous relationship in Tokyo. When a horrific accident takes place, the child’s father slowly re-enters her life. And it turns out that only Taeko can understand this deaf and homeless man, and help him deal with years of grief and guilt. Director Kôji Fukada is a master at depicting all the small details of human relationships, and as Dag Johan Haugerud does so well in his films, he manages to make room for small humorous scenes in really serious and sad situations.
Kôji Fukada (b. 1980) is a Japanese director and screenwriter. One of his biggest sources of inspiration is Eric Rohmer, and as a student at the film school in Tokyo he had Kiyoshi Kurosawa as a lecturer. His films have presented at the film festivals in Cannes, Venice and Tromsø, among others.
It is a movie whose gentleness and sadness coexist with a strange sense of the absurd, preposterous and tasteless new twists that life can give you: a film to remind you, perhaps, of George Bernard Shaw’s dictum: «Life does not cease to be funny when people die any more than it ceases to be serious when people laugh.» It is a rich, varied meal of a film. Peter Bradshaw, The Guardian
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 2t 3m (123 minutter) |
Produsert | Japan/Frankrike 2022 |
Regi | Kôji Fukada |
Medvirkende |
Fumino Kimura, Win Morisaki, Tomorô Taguchi |
Tale | Japansk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | DCP |
Se mer av