Line

«Tiss i baret ‘a, mister. Det støver av glasset ditt!» Den frodige festsjargongen er bare ett av mange morsomme aspekter ved Nils-Reinhardt Christensens filmatisering av Axel Jensens roman Line, som kom ut to år tidligere. Her har man gjort et seriøst forsøk på å lage en film som bader i lykkelig, løssluppen, ungdommelig hedonisme, en film som er like lite prippen og besteborgerlig som festdeltakerne på de ville vestkantfestene i 1961 – fester der «møll» ikke har adgang, og der folk drikker seg «svingstang» til tonene av den sløyeste jazzen som er å oppdrive.

I hovedrollen møter vi Toralv Maurstad som den nylig hjemkomne sjømannen og forfatterspiren Jacob. Han møter ungdomskjæresten Line (Margrete Robsahm) og blir introdusert for hennes ikke spesielt inkluderende vestkantvenner («Her lukter det møll!»). Jacob sliter med psykiske problemer – reisen han har kommet hjem fra, har vært en slags eksistensiell dannelsesreise som endte på sykehus i Amsterdam. «Hva venter du på, Jacob?» spør vennen Gabriel Sand (Henki Kolstad). «En kosmisk rus?» Men det er forholdet til den autoritære faren som er Jacobs egentlige problem og problemet han vegrer seg for å gripe tak i. I stedet fordriver han tiden sammen med Line og venneflokken hennes, og det er først når faren ligger for døden at han manner seg opp til å besøke ham.

Det er Jacobs kamp mot sine indre demoner som er det egentlige dramaet i denne historien, selv om filmen like godt kan ses som et sprudlende og inspirert tidsbilde fra de tidlige 60-årene, med jazz, fri sex og enda friere flyt av alkohol. Line kan også skilte med den første toppløsscenen i norsk filmhistorie – de nakne brystene til Margrete Robsahm, liggende på et svaberg på Sørlandet, vakte oppsikt i 1961, og det var nok også meningen, i tråd med den liberale tonen i filmen for øvrig. Denne scenen var nok også den direkte årsaken til at Line ble plukket opp av det svenske selskapet Swedish International Motion Pictures, i norsk presse omtalt som «syndens filmselskap», og solgt til utlandet som et uttrykk for den skandinaviske synden, sammen med lettkledde svenske skjærgårdsfilmer som Sommaren med Monika og Hon dansade en sommar. Under tittelen The Passionate Demons ble Line solgt til en rekke land, blant dem Tyskland, Nederland, Belgia, Libanon, Syria og Venezuela.

Line fikk blandet mottakelse da den kom i 1961. Dagbladets anmelder klarte ikke å gjøre seg opp en mening («En norsk film som sannelig er verdt å se! Men som vi personlig ikke skjønte stort av hensikten med»), mens VG var fra seg av begeistring og omtalte den som «den mest vellykte film som noen gang er laget i Norge. Det er virkelig en fryd å se noe så velskapt gli over lerretet.» Mest skryt fikk Toralv Maurstad for sin innsats i hovedrollen: «Hans Jacob engasjerer oss fra første bilde og slipper aldri taket i oss (…) Hans unge, fortvilte, såre, desperate, lidenskapelige Jacob kommer til å leve lenge i oss. Sannelig har han fortalt oss noe vesentlig om et ungt opprørsk sinn og ung ensomhet» (VG).