Les vampires

En kvinne med ravnsvart hår, kledt i en tettsittende latex-drakt, sniker seg over hustakene i Paris. Hun er den mystiske Irma Vep, medlem av en bande profesjonelle smykketyver. Navnet hennes er et anagram – stokker du om på bokstavene, får du «vampire»…

Les vampires er en krimserie i ti episoder produsert i Frankrike i 1915-16 om en forbryterbande som terroriserte det parisiske borgerskapet. Mannen bak, Louis Feuillade, var en av de store regissørene i Frankrike i stumfilmtiden. Han ledet Gaumont Studio mellom 1907 og 1925 og regisserte over 800 (!) filmer i alle de populære sjangrene. Feuillade var først og fremst opptatt av å lage film for publikum, men med krimseriene Fantômas (1913-14), Les vampires (1915-16) og Judex (1916), vakte han også oppmerksomhet i intellektuelle kretser, først og fremst blant surrealistene. Disse, med André Breton og Louis Aragon i spissen, hyllet Feuillade for den påfallende mangelen på konvensjonell logikk og forakten for borgerlige verdier. De likte også måten filmene hans, som i utgangspunktet var heller naturalistiske i stilen, hadde en drømmeaktig og poetisk aura over seg. Feuillade baserte seg ikke på rent spektakulære virkemidler – i stedet var det kombinasjonen av den enkle naturalismen og de bisarre krimplotene som skapte en moralsk tvetydighet, en slags lovløshet som kanskje har like mye til felles med anarkismen som surrealismen.

Les vampires er en thriller med mystiske, mørke og lettere perverse undertoner. Trådene frem til regissører som Fritz Lang og Alfred Hitchcock er åpenbare, og Feuillade utmerker seg som en av de tidlige mestrene i europeisk film.
    
Les vampires regnes som Feuillades beste, og den er et helt sentralt verk i den europeiske filmens historie. Filmens eksistens var truet helt til Henri Langlois på Cinémathèque Francaise blåste støvet av den på 50-tallet. Siden har den fått nye generasjoner av tilhørere, deriblant Olivier Assayas, som sammen med Hong Kong-stjernen Maggie Cheung gjorde en hyllest til den i sin Irma Vep (1996).