Legenden om Surams festning

I 1859 publiserte skribenten Daniel Chonkadze sin kortroman Surami-festningen (Suramis tsikhe), basert på en eldre georgisk myte om fortet som konstant raser sammen, helt til en blåøyd ungdom frivillig lar seg mure levende inn i festningsveggen. Boka er et sviende oppgjør med det slavelignende leilendings-systemet, politisk agitasjon pakket inn i en eldgammel historie for å omgå sensuren.

Flere filmatiseringer fulgte, men den desidert mest kjente er Parajanovs Legenden om Surams festning. Dette var han første film etter 15 år med yrkesforbud, og vi ser her en regissør som nærmest eksploderer av oppdemmet kreativitet. Som i romanen fungerer settingen i en fjern fortid til å ufarliggjøre det politisk kontroversielle ved å kritisere de privilegerte og deres holdninger og å feire egen kultur, språk og kunst. Her finner vi en direkte fortsettelse av stilen han utviklet med Granateplenes farge, hvor realismen er forlatt og vakre tablåer inspirert av middelalderkunst fra Midtøsten og Kaukasus dominerer. Det stilistiske, poetiske og eksepsjonelt estetiske blikket til Parajanov skaper en uvirkelig, nærmest surrealistisk fabel ut av denne tragiske kjærlighetshistorien hvor håp, svik og offer er følelser regissøren selv kjenner så altfor godt. 

Den unge Durmish-Kahn har akkurat kjøpt seg sin frihet og reiser ut for å skaffe penger så han også kan kjøpe fri sin elskede Vardo. Men livet og en stor, uforutsigbar, men akk så fristende verden vil at det skal bli vanskelig…

Restaurert av National Archives of Georgia og the Georgian National Film Center.