L'avventura
Første film i Antonionis trilogi om ensomhet og fremmedgjøring i det moderne samfunnet.
Da L’Avventura ble vist under filmfestivalen i Cannes i 1960, ble den møtt av et publikum som buet og pep og beskyldte Antonioni for å ikke vite hva et klippebord var. Senere gikk imidlertid 35 kritikere og filmskapere ut med et forsvar av filmen og dens regissør, og priste den stilistiske nyorienteringen filmen representerte. Kritikken av L’Avventura går hovedsakelig på at det er en film om ingenting. «Et ingenting skildret med presisjon» var Antonionis svar, og forklarte filmen som et uttrykk for etterkrigsgenerasjonens rotløshet og følelse av tomhet og meningsløshet i en tid preget av en «aldrende moral, av utbrukte myter, av eldgamle konvensjoner.»
Anna forsvinner under et cruise i traktene nord for Sicilia. Hennes forlovede, Sandro, og venninnen Claudia drar ut for å lete etter henne, og innleder snart et forhold. Avstanden mellom dem, tomheten i tilværelsen, i ritualene og i rollespillet, fremmedheten de føler overfor verden – alt dette er sentralt for forståelsen av det universet Antonioni skildrer.
Som flere andre vesteuropeiske land opplevde Italia et oppsving utover på 50-tallet, men industrialisering og materialisme førte også til fremmedgjøring og meningsløshet. L‘avventura hadde et nytt, ukonvensjonelt filmspråk som med stor følsomhet beskrev de radikalt endrede forholdene i det moderne italienske liv. Dette gjorde den sammen med Fellinis La dolce vita, som også kom i 1960. Begge disse filmene beskrev mennesker fra materielt velstående miljø som fåfengt jakter på følelsesmessige kick – nevrotiske, fremmedgjorte og skyldfølende karakterer med underutviklede følelsesliv. Begge filmene ender ved soloppgang med tomhet og tristesse. Mens Fellinis karakterer har et visst håp, er Antonionis karakterer mer desperate i sin dødelige kjedsomhet.
Form og innhold går hånd i hånd, og som få andre bruker Antonioni komposisjon som et bærende element. Tagningene er lange, rytmen dvelende, og mye av filmens mening og emosjonelle innhold uttrykkes visuelt, blant annet gjennom plasseringen av personene i ulike settinger.
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 2t 24m (144 minutter) |
Produsert | Italia 1959 |
Regi | Michelangelo Antonioni |
Medvirkende |
Monica Vitti, Gabriele Ferzetti, Lea Massari |
Tale | Italiensk |
Tekst | Engelsk |
Aldersgrense | 9 år |
Visningsformat | DCP |
Bildeformat |
1.85:1
1.85:1
|
Forestillinger
-
Foredrag ved Jon Inge Faldalen.
Se mer av