I motsetning til de fleste av Fellinis senere filmer er Kvinnebyen kontemporær, uten det draget av nostalgi som de store publikumsmasser finner så forlokkende. Dermed blir den kanskje den dristigste av hans filmer siden 8 ½, og den som har hatt størst problemer med å finne sitt publikum.
Hele filmen er et forsøk på undersøke påstanden fra feministene: «Vi kvinner er bare et påskudd til å fortelle ennå en historie fra hans [mannens eller Fellinis?] eventyrbok, hans sirkus, hans nevrotiske spetakkel, og vi er her i rollen som klovner.» Sitatet er fra en tale i filmen avholdt under en kvinnekonferanse hvor Marcello Mastroianni, som nok en gang gestalter regissøren selv, i kåtskap har forvillet seg. Det er drømmens logikk som har fått lov til å styre og resultatet er blitt et psykoanalysens tivoli.
| Attributt | Verdi |
|---|---|
| Spilletid | 2t 20m (140 minutter) |
| Originaltittel | La città delle donne |
| Produsert | Italia 1980 |
| Regi | Federico Fellini |
| Medvirkende |
Marcello Mastroianni, Anna Prucnal, Bernice Stegers, Donatella Damiani, Ettore Manni |
| Tale | Italiensk |
| Tekst | Norsk |
| Aldersgrense | 15 år |
| Visningsformat | 35mm |
| Bildeformat |
1.85:1
1.85:1
|
Relaterte
filmer
Se mer av