Koyaanisqatsi

Koyaanisqatsi er en eksperimenterende og annerledes dokumentarklassiker, som ikke minst har fått en unik posisjon på grunn av motivene til regissør Godfrey Reggio. Filmen var den første i en trilogi som stilte oss mennesker ansikt til ansikt med våre handlinger og holdninger.

Tittelen er hentet fra Hopi-indianerne og betyr et liv ute av balanse. Reggio stiller motsetninger opp mot hverandre: teknologi og natur, det avanserte og det enkle, det nye og det originale. Her er verken karakterer eller tradisjonell fortelling, men ved hjelp av en flom poetiske bilder, suggererende stemninger, et fremmedgjørende grep og ikke minst Philip Glass’ insisterende musikkakkompagnement, blir Koyaanisqatsi en hypnotisk opplevelse som stiller viktige spørsmål ved hvordan vi ønsker å leve. «Filmens rolle er å provosere», har Reggio uttalt. Men filmen er også åpen, slik at hver enkelt kan finne sitt eget svar. «Som kunst, betyr Koyaanisqatsi det du vil. Deri ligger filmens makt.»

Koyaanisqatsi ble etterfulgt av Powaqqatsi (1988) og Naqoyqatsi i 2002.