Kaos

«Jeg er en ekte sønn av kaos». Ordene tilhører forfatteren og nobelprisvinneren Luigi Pirandello (1867-1936), som med rette kan påberope seg dette opphavet. Han ble født på Sicilia like ved en skog kalt Cavasu, en omskrivning av det greske ordet for kaos. Og det er et knippe av Pirandellos noveller som utgjør utgangspunktet for brødrene Tavianis episodefilm Kaos. Men merk, tittelen kan virke misvisende. For selv om flere av historiene er preget av et sprelsk mangfold, så er filmen forankret i den folkelige, muntlige fortellertradisjonen. Handlingen spenner fra lyriske og vare stykker til burleske bygdeanekdoter og tragiske fabler. Alt finner sted på den solsvidde sicilianske landsbygda, med sine klaser av murhus klatrende oppetter fjellsidene. Og det gis et sjarmerende og levende portrett av bondekulturen som råder på øya.

Filmen er delt inn i fire episoder og en epilog, som igjen er rammet inn av en rød tråd: En gruppe gjetere fanger en ravn og henger en bjelle rundt halsen på den. Ravnen flakser vingeskadd videre høyt over Sicilias landskap, og lyden av bjellen følger dens flukt. Av og til senker den seg ned mot menneskenes verden og leder på denne måten seeren inn mot nye historier, nye menneskeskjebner.

«Den andre sønnen» handler om en kvinne som – uten å vite det – lar en analfabet skrive hennes brev til sin elskede sønn i USA. En reisende spør henne hvorfor hun ikke vil vite av sin andre sønn, som følger henne hengivent. Svaret ruller opp en rystende hendelse fra fortiden. I «Månesyken» er det fullmånen som lyser sin forbannelse over en ung, nygift mann. «Krukken» er på sin side den mest skjemtsomme av fortellingene. Den handler om en krukkereparatør som blir sittende fast i en krukke. I «Requiem» handler det om innbyggerne i en liten landsby, som oppsøker baronen for å få opprettet en gravlund for sine døde. Kaos avrundes med epilogen «Samtale med mor», hvor hovedpersonen er Luigi Pirandello selv. Han har reist med kusk og vogn til et stort, tomt hus, og her gjenopplever han scener med sin avdøde mor. Og en tapt barndom.