Kanal

Warszawa-oppstanden er i ettertid blitt omtalt som en av de modigste og samtidig mest skjebnesvangre hendelsene under den andre verdenskrigen. Den polske undergrunnsbevegelsens tapre forsøk på å gjenerobre hovedstaden ble etter kort tid smertelig slått tilbake, mens de sovjetiske styrkene stod på bredden av Vistula og ventet på at nazistene skulle fjerne all potensiell motstand. 

Tyskernes brutale bombardement av byen gjorde det etter hvert umulig for partisanene i Warszawa å ferdes i gatene. Godt kjent som de var i sin egen hjemby benyttet de seg i stedet av byens kloakksystem for å komme fra sted til sted. I disse mørke, illeluktende og farlige kulissene har Andrzej Wajda valgt å legge handlingen. Løytnant Zadra har fått ordre om å lose sitt sterkt reduserte kompani inn til sentrum av byen. For å klare det blir han nødt til å benytte kloakk-kanalene. Han vet at retretten vil komme til å bli både fysisk og psykisk krevende, men som den lojale soldat han er, ser han ikke noen annen utvei.

Kanal (De 63 dager på norsk) er basert på manusforfatter Jerzy Stefan Stawinskis egen novelle og er en ganske annerledes heltehistorie. Sult, tørst, frykt for bakholdsangrep rundt enhver sving, rykter om giftgass og stummende mørke labyrinter er ingredienser som kan få frem paranoiaen og etter hvert galskapen i den mest modige kriger. Avgjørelser og hendelser som virker klare i dagslys, blir fort tolket som tegn på løgn og forræderi nede i mørke fuktige tunneler.

Kanal er en film som griper tak i den intense og klaustrofobiske stemningen som oppstår under slike forhold og som så ofte kjennetegner situasjoner i krigstid. Filmens grad av pessimisme sjokkerte et ellers så etterkrigspositivistisk publikum i Cannes da den ble vist i 1957, men det skygget ikke mer over filmen enn at man så at den var et meget dyktig kunstverk som fortjente juryens spesialpris. En pris som sementerte Wajdas posisjon som en av Polens mest spennende nye regissører, og åpnet dører i et rigid og sensurglad system i hjemlandet.