Kalde spor

Arne Skouen er på mange måter sekstitallet i norsk film, slik han også var det på femtitallet. Der måtte han dog dele pallen med Edith Carlmar og Nils R. Müller. I dette konseptet har vi plukket ut Skouens kanskje mest ambisiøse film, okkupasjons-dramaet Kalde spor fra 1962.

Vinteren 1944 er Oddmund (Toralv Maurstad) grenselos for tolv flyktninger. De er i tidsnød, men til tross for dette beordrer Oddmund stans i flukten for å vente på kjæresten Ragnhild (Henny Moan). Hun kommer to døgn senere, samtidig som det blåser opp til storm. Da de drar videre, klarer ikke Ragnhild påkjenningen. Oddmunds rival Tormod (Alf Malland) kommer for å hjelpe. Men Oddmund sender konvoien alene i forveien. De tolv omkommer. Femten år senere driver samvittigheten Oddmund tilbake til et oppgjør med fortiden. Han søker desperat etter utveier for å bli fri fra skylden.

Filmen stiller eksistensielle spørsmål som inntil da hadde vært uvanlig i norsk krigsfilm. Samtidig er fortellerformen intellektuelt søkende og ikke så lite preget av italieneren Michelangelo Antonionis filmspråk.

Som forfilm viser vi en kort introduksjon om Arne Skouen av René Bjerke. 

Jan Erik Holst