Julietta og åndene

Julietta og åndene kom rett etter 8 ½ og var Fellinis første fargefilm – og hvilke farger! Det ser ut som om Fellini på settet har ropt etter mer av alt, mer flagrende kostymer, mer bisarre karakterer og mer farger i en visuell orgie passende for en nyfrelst jungianer. Fantasien har fått frie tøyler, symbolikken går amok og sansene bombarderes med lyd, bilde og mening til vi gir opp og aksepterer at ikke alle nyanser skal forstås ved første eller annen gangs gjennomsyn. Enkelte kritikere forveksler dette med mangel på innhold, men det visuelle spetaklet Fellini tryller frem dekker over en rik verden av følelser, fantasier og seksualitet.

Der 8 ½ var en utlevering av Fellinis kamp mot egne følelser og angsten for å mislykkes i den skapende prosessen, gir Julietta og åndene et innblikk i problemene i hans ekteskap. Ikke noe forsøk er gjort på å skjule dette, til og med kona Giulietta Masinas eget navn er beholdt i filmen. Hun spiller på sin sedvanlig uttrykksfulle måte den perfekte husmoren, som aner at noe er galt i ekteskapet. Kan det være at mannen er utro? Etter flere møter med åndelige guruer og spiritister åpnes dørene mellom drøm og virkelighet for Julietta, og åndene invaderer hennes liv. For oss som tilskuere blir det gradvis vanskeligere å skille mellom hva som virkelig hender og hva som kun er Juliettas syner, men i en film som til de grader er farget av en persons subjektive virkelighetsforståelse har ikke dette så stor betydning. Vi skal bare akseptere og nyte.