Johnny Guitar

Johnny Guitar er en merkelig westernfilm. Ikke bare fordi den byr på en vidunderlig tvekamp mellom kvinner, men også på grunn av sin melankolske kjærlighetsfortelling, den utsøkte fortellende fargebruken og alle referanser som er trukket mellom Rays legendariske film og den samtiden den ble produsert i. Det er blitt mer enn en myte å se rollegalleriet i denne filmen som et speilbilde av heksejakten på kommunister i USA på 50-tallet.

Joan Crawford spiller Vienna, en sterk og egenrådig saloon-eier som venter på at jernbanen skal komme til byen. Da vil hennes eiendommer få stor verdi, enten hun blir eller selger unna. For fem år siden var Vienna sammen med en revolvermann ved navn Johnny «Guitar» Logan (Hayden), men han forlot henne. Den dagen Johnny rir inn i byen, påstår Vienna at hun ikke føler noe for ham. Hun bryr seg mer om sin virksomhet enn om menn. En gruppe av byens mektige innbyggere, ledet av den bitre og frustrerte Emma Small, kommer til Viennas saloon og beskylder Johnny for å ha ranet et vogntog og drept Emmas bror. I tillegg forakter de Vienna, som er i ferd med å ta kontroll over et område som skulle være deres. Byens folk vil ta knekken på Vienna og hennes menn med alle mulige midler.

Johnny Guitar er en ekstremt stilfull western, og noe av det beste av Nicholas Ray. Man kan gjerne fristes til å binde filmen til film noir-begrepet på grunn av dens stemninger, uttrykksfulle bilder og skarpe dialog. Og enkelheten i selve dramaet gjør det lett å finne politiske ekko som gir denne B-filmen (laget for independent-selskapet Republic) klare holdninger. Rollegalleriet er nærmest koreografert i ulike holdninger og verdier, med en dominerende Joan Crawford i sentrum.