Jesus Christ Superstar var opprinnelig et konseptalbum og så en scene-musikal basert på evangeliene, og tanken var at også filmen skulle bli en musikalsk adapsjon av beretningene om Jesu liv i Det nye testamentet. Tim Rice, som hadde skrevet musikalen sammen med Andrew Lloyd Webber, hadde i alle fall en slags episk Ben Hur-inspirert musikal i tankene. Norman Jewison ble hyret inn som regissør etter sin filmatisering av en annen musikal med religiøse temaer, nemlig Fiddler on the Roof. Jewison ønsket å gå i en annen retning, med flere moderne og populærkulturelle elementer, og som følge av dette fikk filmen en prolog og en epilog lagt til filmens samtid som viser skuespillerne reise til innspillingen i ørkenen med buss.
I ørkenen spilles så Jesu lidelseshistorie ut, med neon, glitterkostymer og Fame-lignende koreografi, og små politiske hint til både Vietnam, konflikter i Midt-Østen og borgerrettsbevegelsen. Resultatet er ganske teatralsk, og at musikalen er sung-through, altså at all dialog synges, kan nok være litt forstyrrende i starten. Men de beste numrene, spesielt Judas og Maria Magdalenas soloer, er klassikere som har tålt tidens tann.
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 47m (107 minutter) |
Produsert | USA 1973 |
Regi | Norman Jewison |
Medvirkende |
Ted Neeley, Carl Anderson, Yvonne Elliman, Barry Dennen |
Tale | Engelsk |
Tekst | Utekstet |
Aldersgrense | 12 år |
Visningsformat | DCP |
Se mer av