Jeanne Dielman, 23 Quai de Commerce, 1080 Bruxelles
Hypnotisk studie av utholdenhet og det uutholdelige.
Hvert tiende år gjennomfører det britiske filmtidsskriftet Sight & Sound en kåring, der filmkritikere, journalister og kuratorer blir bedt om å lage lister med sine topp ti-filmer. Og høsten 2022 var det denne filmen som sto igjen som «tidenes beste» når alle listene var gjennomgått. For første gang siden kåringen ble satt i gang på 1950-tallet, var det en kvinnelig regissør som stakk av med seieren. En del ble overrasket, for det er ingen tvil om at Chantal Akerman ikke er like kjent som Alfred Hitchcock eller Orson Welles, hvis filmer Vertigo og Citizen Kane kom på 2. og 3. plass. Samtidig gledet det mange at nettopp en så kompromissløs filmskaper som Akerman blir anerkjent på denne måten, og at kåringen har ført til at Jeanne Dielman, 23 quai du Commerce, 1080 Bruxelles har fått ny oppmerksomhet.
På nesten klinisk vis, noe den lange, men uhyre «saklige» tittelen allerede antyder, skildrer Chantal Akerman tre dager i enken Jeannes liv. Hverdagene hennes er gjennomregulert, dagens gjøremål og rutiner er gamle og innarbeidede, og utføres nærmest mekanisk. Også når hun tar imot menn mot betaling. Men så krakelerer plutselig strukturen, og noe svært uventet, noe svært dramatisk, kommer til å skje. Jeanne Dielman tar seg tid, dveler, går nesten ubehagelig nær, og ender opp som en unik, hyperkonsentrert filmopplevelse. En feministisk milepæl og et filmatisk høydepunkt!
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 3t 21m (201 minutter) |
Produsert | Belgia/Frankrike 1975 |
Regi | Chantal Akerman |
Medvirkende |
Delphine Seyrig, Jan Decorte, Henri Storck |
Tale | Fransk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 12 år |
Visningsformat | DCP |
Bildeformat |
1.66:1
1.66:1
|
Se mer av