Ivans barndom
Tarkovskijs utsøkte første spillefilm i restaurert utgave.
Selv i hans første spillefilm finner vi igjen alle Andrej Tarkovskijs varemerker: Hans stillferdige poesi, som gjennomsyrer alt fra billedkomposisjon til skuespill. Hans mesterlige måte å hente ut de indre ressurser hos sine skuespillere, slik at selv et krigsdrama som Ivans barndom blir befolket av mennesker, ikke stereotyper. Karakterenes indre liv er like viktig som det ytre, drømmer og minner blir visualisert og bidrar til en løs narrativ struktur. Det er her, i sprekkene mellom fortellingen og handlingen, at de abstrakte ideene finner sin plass. Det spesifikke må vike plassen for større tolkninger – er Ivan, med sin stjålne barndom, kun et bilde på alle barn som ble krigens offer?
Ute i verden ble Ivans barndom en enorm suksess, med Gulløven i Venezia 1962 som et høydepunkt blant et 30-talls priser, men hjemme ble filmen et offer for Nikita Khrustsjovs uttalelse om at ingen barn ble brukt slik av Sovjet under andre verdenskrig. På tross av at boka var basert på Bogomolovs egne opplevelser under krigen, ble filmen der kun distribuert og vist i et begrenset omfang.
My discovery of Tarkovsky’s first film was like a miracle. Suddenly, I found myself standing at the door of a room the keys of which had, until then, never been given to me. It was a room I had always wanted to enter and where he was moving freely and fully at ease. Ingmar Bergman
| Attributt | Verdi |
|---|---|
| Spilletid | 1t 37m (97 minutter) |
| Originaltittel | Ivanovo detstvo |
| Produsert | Sovjetunionen 1962 |
| Regi | Andrej Tarkovskij |
| Medvirkende |
Nikolaj Burljaev, Valentin Zubkov, Evgenij Zjarikov, Stepan Krylov, Nikolai Grinko, Andrej Michalkov-Kontjalovskij |
| Tale | Russisk |
| Tekst | Norsk |
| Aldersgrense | 15 år |
| Visningsformat | DCP |
| Bildeformat |
1.37:1
1.37:1
|
Se mer av