I fjor i Marienbad

I fjor i Marienbad vakte stor oppmerksomhet, og ble emne for høylydt diskusjon, da den første gang ble vist på filmfestivalen i Venezia i 1961. Noen avviste den som «pretensiøst nonsens», andre utropte den til et mesterverk. Helt klart var det at Alain Resnais og manusforfatter Alain Robbe-Grillet sammen hadde laget et kontroversielt stykke filmkunst. I ettertid har filmen blitt betraktet som en av de mest gåtefulle filmene som noensinne er blitt laget. Det er en underlig verden vi tas med inn i: Filmens bilder, karakterer og rytme gir den en tvetydighet som nærmest avviser premissene for en tradisjonelt fortalt film.

Settingen er et palass i barokkstil med store geometriske hager. En mann forsøker å overtale en kvinne til å forlate sin ektemann, noe hun i følge mannens påstand lovte å gjøre i fjor i Marienbad. Kvinnen hevder derimot at hun aldri tidligere har truffet mannen.

Alain Resnais høstet stor anerkjennelse for sin debutfilm Hiroshima mon amour (1958). Det var etter denne filmen han fant ut at han heller ville henvende seg til publikum med et annet filmspråk enn det han til nå hadde befattet seg med. Karakterenes mentale aktivitet skulle få en sentral plass, mens det handlingsmessige skulle ilegges liten betydning. Resnais er minnenes og forestillingenes billedskaper. I hans filmer finner vi et nettverk av tid og tanke – filmer der fortid, nåtid og fantasi veves sammen på en måte som har enkelte likhetstrekk med en del av Buñuels filmer.