Hoffmanns eventyr

Hoffmanns eventyr er basert på flere av den tyske gotikeren E.T.A Hoffmanns noveller: tragiske kjærlighetshistorier med gotiske og fantastiske elementer. Disse ble senere omformet til en opera av Jacques Offenbach. Offenbach la vekt på historienes melodramatiske karakter og ga dem en melodiøs og rørende musikalsk drakt, med en fiksjonalisert versjon av Hoffmann som hovedperson. 

Hoffmann har et godt øye til ballerinaen Stella (Moira Shearer), men i pausen på forestillingen hennes drikker han seg full mens han forteller tre historier om tidligere mislykkede forelskelser. De tre historiene foregår forskjellige steder – Paris, Venezia og Hellas – og har hver sin signaturfarge, fantastiske scenografi og strålende vakre heltinne. 

Den britiske regissør/produsent-duoen Powell og Pressburger sto i 1948 bak ballettdramaet De røde skoene, og ønsket å jobbe videre med det de kalte «composed film», bilder til operamusikk. Musikken til Hoffmanns eventyr ble spilt inn først, og filmen er klippet til rytmen. Det er ingen dialog og de fleste av skuespillerne er dubbet av profesjonelle sangere. André Bazin kalte filmen «a new artistic monster», en slags kunstens Frankenstein hvor de beste beina er kombinert med den beste stemmen, og den allerede vakre koreografien perfeksjoneres i redigeringen, alt sammen fanget av et skarpt og stødig kameraøye. Til tross for litterære og operatiske forelegg: En forestilling som dette kan bare filmkunsten frambringe.