Hjem til jul

Hjem til jul baserer seg i stor grad på den prisvinnende novellesamlingen til Levi Henriksen (han dukker opp i en liten rolle i filmen som vekter) med tittelen «Bare mjuke pakker under treet», og er en rekke små historier holdt sammen av en rammefortelling fra krigen i Jugoslavia. Rammen er usedvanlig mørk til Hamer å være, men hans særpregede humor gjennomsyrer resten av filmen – samtidig som den er dypt alvorlig, alle vi møter står ovenfor vanskelige og potensielt livsendrende valg. Men det er disse valgene som definerer oss som mennesker, tar vi de enkle løsningene eller våger vi å gjøre det rette? Alle historiene foregår på juleaften – fra midt på dagen til langt på natt, og griper løselig inn i hverandre, en klassisk flettverksfilm.

Men hvorfor er ikke Hjem til jul, med sitt utsøkte vinterfoto og stemningsfulle musikk, ikke blitt en klassisk julefilmgjenganger på linje med It’s a Wonderful Life og Love Actually? Er det fordi vi ikke tåler litt alvor når julestemningen skal bygges?