Heksene fra den forstenede skog

Bredo Greve er en av de mest beryktede filmskaperne i landets historie; anarkistisk, kompromissløs og eksperimentell. Gjennom 70-tallet etablerte han seg som Norges mest kontroversielle regissør, med filmer som Filmens vidunderlige verden, et satirisk blikk på filmsensur, Den fine pelskåpa di, dokumentaren om pelsindustrien der Greve satte søkelys på dyrs lidelser lenge før dette ble mainstream, og La elva leve, et verk som sammen med bla. Roar Skolmens I ungdommens makt utløste det såkalte septembermordet etter den norske filmfestivalen i 1980, der norske filmkritikere raste over den manglende kvaliteten på norske filmer og stilte spørsmålet om man skulle i det hele tatt lage film her hjemme.

La elva leve ble Greves siste spillefilm, en film flere kritikere samt filmkjennere mener at er en av de dårligste filmene som er laget her til lands, men som andre har kalt et nybrotsverk med tanke på å ta for seg miljøproblematikk og urbefolkningsrettigheter. Det som er sikkert er at l at ingen forholdt seg nøytral til verken Greves filmer eller han selv som person. Greve var også en pioner innen det vi nå ville kalle for indiefilm (selv om flere av filmene hans fikk offentlig støtte.) Leiligheten hans var mer eller mindre et eget, lite filmstudio og han gjorde flere fagfunksjoner selv. Dette var med på at han kunne holde seg langt under budsjett, i tillegg spille han også i flere av sine egne verk. 

Heksene fra den forstenede skog er inspirert av egyptologen, arkeologen, forfatteren og feministen Margaret Murray, som forfektet den såkalte heksekultus-hypotesen. Den går i korte trekk ut på at hekseprosessene var iverksatt av kirken for å utrydde tilbederne av den gamle hedenske tro som var utbredt spesielt i Nord-Europa i førkristen tid. Dette var en tro der det feminine sto sterkt og mennesker levde i harmoni med naturen. Murrays arbeid, spesielt boken The Witch-Cult in Western Europe, skulle få en stor påvirkning på etableringen av Wicca. Greve bruker Murrays teser for det de er verdt i filmen. 

Gro, som nettopp har vært gjennom et turbulent forhold, blir utskrevet av et psykiatrisk sykehus. Like etter møter hun Linn som viser seg å være heks og som initierer Gro i heksenes mysterier og verdensbilde. Gro lærer seg å følge egne instinkter og leve i harmoni med naturen. Det som følger blir en spirituell odysse med sex, psykedelia og opposisjon som hovedingredienser. Inspirert av gamle stumfilmer bestemte Greve og fotografen Svein Krøvel seg for å skyte filmen i sort-hvitt. Opprinnelig ønsket de å bruke gammel nitratfilm for å få den så autentisk som mulig i henhold til Greves inspirasjonskilder. Filmen har også visuelle effekter gjort i stil med det de tidlige filmskaperne ville ha utført. De passer godt inn i historien og forsterker filmens grovkornede uttrykksform. 

Filmen skapte, som alltid for Greve, mye oppstyr og mottagelsen fra publikum, kritikere og ikke minst kinosjefer varierte. Da kinosjefen i Hønefoss nektet å sette opp filmen, som etter hans utsagn krenket både kristendommen og det som verre var – eiendomsretten – svarte Greve med den berømte aksjonen hvor han viste filmen på veggen til Hønefoss kino, frem til politiet stoppet den uortodokse forestillingen. 

For å fortelle mer om Bredo Greve, Heksene fra den forstenede skog og hans øvrige verk, får vi nok en gang besøk av Aleksander Serigstad. Han er kjent for vloggen Filmjunkiene og er en av hjernene bak den anerkjente podcasten Norsk Kultfilm. Aleksander har skrevet masteroppgave om Greve og regissert i tillegg den høyst anbefalte dokumentaren om mannen Bredo Greve – filmrebell. Velkommen til en kveld med hekseri og anarkisme i førjulstiden!