Paris 1957. Jeanne Moreau går gatelangs nattestid til de hese tonene fra Miles Davis’ trompet. Hun venter på kjæresten sin, Tavernier, som sitter fast i heisen i kontorbygningen hvor han jobber, etter at han har skutt mannen hennes. Planen er at de skal stikke av sammen. Samtidig stjeler et yngre par bilen hans, som er parkert utenfor. Ingenting går som det skal denne skjebnetunge natten i Paris.
Heisen til skafottet er en av de mest stilfulle franske filmene som er laget, kanskje selve essensen av «french cool», stemningsfullt filmet i svart-hvitt, med blinkende neonlys, sigarettrøyk og et legendarisk, improvisert soundtrack av Miles Davis på høyden av karrieren, og med Jeanne Moreau på sitt mest uimotståelige. Filmen kombinerer rastløs energi og dvelende stemninger, og forteller en umulig historie hvor alle karakterene er fortapte på hver sin måte. Heisen til skafottet er en thriller, men også en film noir, og filmen som ofte regnes som den første nouvelle vague-filmen.
A noir masterpiece. Roger Ebert
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 29m (89 minutter) |
Originaltittel | Ascenseur pour l'échafaud |
Produsert | Frankrike 1957 |
Regi | Louis Malle |
Medvirkende |
Maurice Ronet, Jeanne Moreau, Georges Poujouly, Yorick Bertin, Lino Ventura |
Tale | Fransk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | DCP |
Bildeformat |
1.66:1
1.66:1
|
Se mer av