Good for Nothing

Ansikt til ansikt med fjernsynets inntog, bestemte Shōchiku seg for i 1960 å gi en gruppe unge regiassistenter muligheten til å gjøre sine egne filmer. Tanken var at disse unge regissørene kunne nå et nytt, ungt publikum. Resultatet ble Shōchiku Nouvelle Vague, en gruppe filmer gjort av unge, universitetsutdannede og svært energiske regissører, med et syn på livet, ungdommen og det japanske samfunnet som var diametralt motsatt av Shōchikus fokus på harmoni.

Good for Nothing er basert på Yoshidas originalmanus og beskriver en helt ny moral blant de unge, fremmedgjort fra den forrige generasjonen som stod bak etterkrigstidens økonomiske mirakel. Vi møter middelklasse-ungdommer som av kjedsomhet havner på skråplanet og ender opp i et dødelig spill av kriminalitet og svik. I denne debut-filmen introduseres vi for mange elementer i Yoshidas distinkte stil, som en ikke-konvensjonell mise-en-scène og flytende, ekspressive kamerabevegelser. Filmen ble ofte sammenlignet med Godards Til siste åndedrag, delvis fordi den siste scenen inneholder direkte referanser til denne.