Ghost Tropic

Khadija er på vei hjem fra vaskejobb seint på kvelden og klarer å sovne på banen. Når hun våkner ved endestasjonen går det ikke flere tog og ikke har hun penger til taxi. Nattbussen er typisk ute av drift og veien hjem til Molenbeek er urimelig lang. På denne veien møter hun mennesker, de aller fleste hyggelige og hjelpsomme.

For det er kanskje det som mest er budskapet i denne filmen, at menneskene er det håp i, og at menneskene trenger et sted å være og hvile, et rom å fylle med seg selv, mens omverdenen skiftes, hus blir tomme, nabolag rives for å gi plass til andre behov.

Ghost Tropic er skarpskåren i form, så fokusert at den til og med er gjort i ratio 4:3, vakkert skutt på 16mm og med aktivt bruk av fokus. Mye av det vi ser, ser vi bare litt av, episodene og menneskene som flyter forbi gjør nettopp kun det, slik de opptrer i Khadijas natt på byen. Dette er hennes «After Hours», elegant gitt liv av skuespilleren Saadia Bentaïeb.

Filmen er gjort på lavt budsjett, selvfinansiert av regissøren og de medvirkende. Den hadde premiere under kritikeruken i Cannes 2019 og har senere vært vist på en rekke festivaler. Bas Devos slapp to filmer i første halvdel av 2019, den fullfinansierte Hellhole som fikk premiere under Berlinfestivalen og den selvfinansierte Ghost Tropic med premiere i Cannes. Begge filmene handler om Brussel.

Se gjerne Ghost Tropic sammen med PUSH. Der hvor PUSH gir det brede bildet på hvordan det multinasjonale kverner lokalmiljøer i stykker, viser Ghost Topic et lokalmiljø i et mikroperspektiv.