Fucking Åmål

Åmål er som en hvilken som helst liten småby – rett og slett for liten for ungdommene som bor der («Varför måste vi bo i fucking jävla kuk-Åmål!?»). Elin syns alt er kjedelig og lengter etter at noe skal skje. Agnes er den mest ensomme jenta i verden, og hun er så forelsket i Elin at hjertet hennes nesten sprenges. Tilfeldigheter gjør at Elin ender opp i Agnes’ totalt mislykkede bursdagsselskap.

I Lukas Moodyssons debutfilm viser han en vidunderlig evne til å skape et troverdig ungdomsmiljø, og de to unge skuespillerne gjør en fantastisk jobb – Rebecca Liljeberg i rollen som sårbare Agnes, og Alexandra Dahlström som den populære jenta Elin, som blåser i hva omgivelsene mener om henne.

Fucking Åmål var en aldri så liten åpenbaring av en film da den kom høsten 1998; en ordentlig sjarmbombe, men en smart, intelligent og følsom sådan, og veldig morsom, med den ene sitatvennlige replikken etter den andre. Filmen føltes som en umiddelbar kultklassiker, og ikke nok med det: den ble en kjempesuksess på kino, med 870.000 solgte kinobilletter i Sverige. Den vant også en rekke priser, blant annet på filmfestivalen i Berlin.

«Det er ikke mulig å overvurdere Fucking Åmåls betydning for svensk film», skrev Hynek Pallas i TvDags. «Ikke fordi den var en stor publikums- og kritikerfavoritt da den kom i 1998, og ikke fordi Ingmar Bergman nikket anerkjennende og kalte den et mesterverk (…) men fordi den på en helt ukomplisert måte kombinerte svensk småbytematikk med ungdomsopprør og gryende lesbisk kjærlighet.»