From the East

Når man ser på From the East, kjenner man sekundene gå. Som om vi sitter på et tog som sakte glir gjennom Polen, Øst-Tyskland og Russland, med kameralinsen som vinduet vi ser gjennom, ut på mennesker kledd opp i usjanka, losluer, pelskåper og slitte allværsjakker. Godt pakket inn, lag på lag, kan vi skimte ansikter bak bekledningen til de menneskene som står og venter på bussen en vårdag i 1992. En ganske spesifikk stil virker å dominere i byen, og en annen på landsbygda, men er det bevisste stilvalg eller et bilde aven epoke, en økonomi og et klima? Plutselig fanger kameraet en fyr i Levi’s-bukser, et lite rødt merke på en baklomme, som betegner starten på en ny æra. En æra som gjør det mulig for Gosha Rubchinskiy å skape en megatrend av den post-sovjetiske estetikken kun et par tiår etter.

Som filmskaper protesterer Chantal Akerman mot ideen om film som virkelighetsflukt. Dersom filmen forfører seeren og vi glemmer tiden, så mener hun at vi frarøves dyrebar tid fra livet vårt. From The East er i så måte en god sjanse til å bli kjent med Akermans filosofi.