Frøken Statsadvokat

Eva Holst (Aud Egede-Nissen) er ansatt ved statsadvokatens kontor, og en dag får hun beskjed om å fylle posten som statsadvokat med umiddelbar virkning. Uten å mukke går hun umiddelbart i gang med det viktige arbeidet. Samme dag vender Rolf Brønne (Paul Richter) tilbake til Norge etter en lengre forretningsreise til fjerne strøk. Han har et godt øye til Eva, men det har også onkelen hans, konsul Bakhaug (Fritz Kortner). Uheldigvis tolker Eva det som om at Rolf også flørter med Bakhaugs datter Karen Sofie (Mona Mårtenson), og forviklinger oppstår. En dag får Bakhaug en forfalsket sjekk på pulten sin. Mistanken retter seg mot Rolf Brønne, men var det ham? Anmeldelsen av Rolf havner på Evas bord, og hun befinner seg plutselig i en umulig situasjon når hun må føre sak mot mannen hun elsker.

Frøken Statsadvokat er en tysk-norsk samproduksjon, og den første filmen Aud Egede-Nissen produserte etter at hun avsluttet en unik karriere som filmprodusent i Berlin på 1910-tallet. Egenhendig produserte hun tretti filmer i Tyskland, og spilte hovedrollen i de fleste. Hun stengte selskapet ved inngangen til 1920-tallet, og virket deretter som frilansskuespiller i den tyske filmindustrien hvor hun jobbet med kjente regissører som Fritz Lang, F. W. Murnau og Ernst Lubitsch. Hun var en stor stjerne, som i dag er glemt. Hun har også uttalt at hun regisserte filmer i løpet av sin karriere i Tyskland. Hennes rolle som filmprodusent er fremdeles lite belyst.

Med Frøken Statsadvokat ønsket Aud Egede-Nissen å etablere seg på nytt som skuespiller og produsent, denne gangen i Norge. Hun kjøpte rettighetene til Peter Bendows avisføljetong ved samme tittel og hyret den tyske manusforfatteren Jane Bess til å lage et manus som beveget seg langt vekk fra det originale stoffet. Filmen ble spilt inn i Tyskland og Norge. Interiørscene ble filmet i Berlin da Norge ikke hadde profesjonelt filmstudio, mens eksteriørscenene er tatt opp i flere norske byer. En lengre scene ble spilt inn i lagmannsretten i Oslo, men er i dag gått tapt. Frøken Statsadvokat ble «kastet ut» av norske filmbøker fordi filmen delvis var tatt opp i utlandet, og er derfor fremdeles utelatt fra de fleste norske filmografier. Filmen skiller seg tydelig fra den typiske nasjonalromantiske bondefilmen som Norge laget flere av på 1920-tallet. Frøken Statsadvokat var en urban film som fremmet et bilde kvinnen som en new woman, en fremtidsrettet autonom og yrkesaktiv kvinne.

Frøken Statsadvokat er et melodrama som setter store følelser i sving; kjærlighet og svik. Men melodramaet tar også opp i seg større samfunnsutfordringer. At Aud Egede-Nissen spiller en karrierekvinne var bemerkelsesverdig i en tid da kvinner vanskelig gjorde karriere, og et yrkesforbud for gifte kvinner var gjeldende i Norge frem til 1939. En kvinnelig statsadvokat fikk Norge først med Ellen Holager Andenæs i 1983. Selv hadde Aud Egede-Nissen vært yrkesaktiv siden hun debuterte på Trondhjems Teater i 1911, og aktiv som filmprodusent mens hun drev sitt eget filmselskap i Berlin under første verdenskrig. Ved slutten av 1920-tallet ble den politiske situasjonen i Tyskland utålelig, og Egede-Nissen forsøkte å etablere seg som filmprodusent i Norge, men fikk ikke fotfeste i den norske filmindustrien. Etter å ha produsert en håndfull filmer i Norge, vendte Aud Egede-Nissen tilbake til teateret hvor hun fikk en lang karriere under navnet Aud Richter som både skuespiller og regissør.

Maria Fosheim Lund