Fransk avantgarde x 3
I anledning Nasjonalmuseets utstilling «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner» viser vi tre franske filmer som representerer noen av modernismens høydepunkter: to eksperimentelle kortfilmer og en storby-symfoni fra Paris. Filmene akkompagneres av Håvard Gressum Antonsen på piano.
BALLET MÉCANIQUE
Regi: Fernand Léger og Dudley MurphyFrankrike 1924
35mm, 19min
Ballet mécanique er en film av den franske maleren Fernand Léger og den amerikanske filmskaperen Dudley Murphy. Man Ray skal også ha vært involvert i prosessen, og Kiki, den berømte parisiske modellen han ofte brukte, opptrer i filmen. Ballet mécanique er en ikke-narrativ kubistisk lek med eksperimentelle klipp og bildekomposisjoner. Det er lett å kjenne igjen Légers stil og komposisjoner fra maleriene hans fra samme periode.
Filmen skulle opprinnelig ha musikk skrevet av George Antheil, men etter noen uenigheter skilte filmregissørene og komponisten lag, og musikken er nå et frittstående verk med samme navn på rundt 30 minutter, altså over ti minutter lengre enn filmen.
ENTR’ACTE
Regi: René Clair
Frankrike 1924
35mm, 20min
Entr’acte betyr mellom aktene, og er en dadaistisk film, laget for dansekompaniet Ballets Suédois som pauseinnslag i deres oppsetting av Relâche. Det var kubisten og poeten Francis Picabia som stod bak ballettforestillingen Relâche, der Erik Satie hadde skrevet musikken. Picabia ba den innovative filmskaperen René Clair regissere kortfilmen, og han fylte den med stilistiske krumspring som stop motion, slow motion, baklengs-film, ulike klippeteknikker og dobbelteksponeringer. Danseren Jean Börlin og kunstnerne Marcel Duchamp og Man Ray dukker opp på lerretet. Handlingen er ikke enkel å oppsummere, men inkluderer blant annet en kanon, en ballettdanser, sjakk-spillere og en kiste på rømmen.
RIEN QUE LES HEURES
Regi: Alberto Cavalcanti
Frankrike 1926
DCP, 46min
Rien que les heures er en en storby-symfoni, en sjanger det fins flere kjente eksempler på i stumfilmperioden, som Berlin: en storbysymfoni av Walter Ruttmann, Manhatta av Paul Strand og Charles Sheeler, og Dziga Vertovs Mannen med filmkameraet.
Den brasilianske filmskaperen, arkitekten og scenografen Cavalcanti blander dokumentariske og dramatiserte scener i en fascinerende og poetisk collage. Filmen er en hyllest til Paris, 24 timer fortalt på 45 minutter, men også: en skildring av å være fattig og arbeidsløs i en av verdens vakreste byer.
Se mer av