Fjernsynsteater er den mest utskjelte formen for tv som finnes. Fjernsynsteater har gjennom en årrekke vært en punchline i diskusjoner om tv-dramaets fortid og fremtid, og brukes fortsatt som synonym for alt som var treigt, kjedelig og bakstreversk med tv-tenkningen i tiden da Norge og andre europeiske land kun hadde én statseid tv-kanal. Fjernsynsteater er selve symbolet på oppdragermentaliteten som definerte allmennkringkastingsfilosofien og tv-tilbudet i tiden da det ikke fantes konkurranse og publikums eneste valg bestod i å se på det statskanalen mente de hadde godt av eller ganske enkelt skru av. Fjernsynsteater er en fortid ingen er interessert i å vende tilbake til.
Men var det virkelig så galt? I denne utgaven av Tv-Teket får vi eksperthjelp fra film- og scenekunstfeltet til å se nærmere på fenomenet fjernsynsteater – både i bestemt form entall (som i NRK-programmet og -avdelingen Fjernsynsteatret) og i ubestemt form flertall (som i fornærmelsen «finsk fjernsynsteater»). Hvilke glemte skatter rommer denne latterliggjorte tv-tradisjonen, og hva kan den si oss om tv og teater i dag?
Panelet består av Morgenbladets filmkritiker Ulrik Eriksen og teaterviter og forfatter Jon Refsdal Moe, som viser klipp fra sine fjernsynsteaterfavoritter, og analyserer fenomenet fra sine respektive perspektiver. Arrangementet ledes av tv-kritiker i Morgenbladet Aksel Kielland og er støttet av Norsk Kulturråd.
| Attributt | Verdi |
|---|
Relaterte
filmer
Se mer av