Filmregissør Unni Straume

Trygve Hagen har de siste årene laget en rekke portretter av norske filmarbeidere han føler har fått litt for lite oppmerksomhet i forhold til deres betydning. Cinemateket har vist flere av disse, både om René Bjerke, Odd-Geir Sæther, Jan Knutzen og nå sist om den ferske gullklapper-vinneren Anne Haugsgjerd. 

Nå er vi kommet frem til den egensindige regissøren Unni Straume, som med sine fem spillefilmer har vist seg som en uredd villblomst i den norske filmfloraen. Fra starten som dokumentarfilmskaper har hun alltid brukt seg selv og sin egen stemme i filmene sine. Inspirert av sin lærer Erik Løchen mente hun at drama hørte hjemme på teateret, film skulle være poesi. I utsøkt vakre, stemningsskapende bilder forteller hun historier som berører så sterkt fordi de er ærlige forsøk på å si noe vesentlig om det å være menneske. Filmene hviler tungt på fotograf Harald Paalgards dyktighet i å oversette Straumes poetiske ord til visuelle kunstverk og ikke minst skuespillernes evne til å fremføre dem.

På Straumes egen bursdag viser vi Hagens film, for så å møte hovedpersonen selv i samtale. Deretter viser vi filmen som er basert på August Strindbergs bok (og som Ingmar Bergman mente var umulig å filmatisere) – Drømspel.