Face

Face er en av disse forunderlige filmene som ikke er mulig å plassere i bås – er det en brutal krimgåte, en humoristisk roadmovie, en mørk avdekning av Japans skyggeside eller et rørende, feministisk finne-seg-selv-drama? Svaret er at den er alt dette og mye mer.

Vår heltinne Masako har hele livet levd i skyggen av sin vakre lillesøster, og bruker sine dager foran symaskinen i bakrommet på familiens vaskeri. Ikke er hun spesielt attraktiv og i starten fremstår hun som en enkel sjel der hun ikke behersker mange av livets essensielle ferdigheter. Faren har for lengst forlatt den dysfunksjonelle familien og når moren dør, kommer konflikten mellom søstrene til sin brutale konklusjon. På rømmen med kun en liten slump penger, dumper Masako bort i mange underlige situasjoner og tvinges til å komme ut av skallet – lære om seg selv og livet.

Som i Hans Alfredsons Den enfoldige morderen, er det helt umulig å se Face og ikke heie på den skyldige. I 2001 gjorde Face rent bord på japanske filmfestivaler og regnes nå som en moderne klassiker.