Eyes Without a Face

I utkanten av Paris ligger klinikken til den anerkjente kirurgen Génessier. Hans arbeid er banebrytende. Det ingen vet er hva som foregår i kjelleren i villaen hans, som ligger noen meter unna klinikken. Hans datter Christiane har fått ansiktet vansiret i en bilulykke forårsaket av ham selv, og nå tar Génessier alle midler, og hjelpen til sin trofaste assistent Louise, i bruk, for å gi Christiane sitt vakre utseende tilbake.

Eyes Without a Face, mesterlig regissert av Georges Franju, er en visuelt slående skrekkfilm som kontrasterer det grufulle og det lyriske. Her er psykologisk ubehag og rå bilder fra operasjonsbordet, men også surrealistiske og poetiske scener, som et uttrykk for menneskelig smerte, som brenner seg fast på netthinnen.

Franju hadde tidligere bemerket seg som skribent og var med på opprettelsen av det franske cinemateket, tidenes første, sammen med vennen Henri Langlois. Etter krigen begynte Franju å lage dokumentarfilm. Debutfilmen var et slags arbeiderklasseportrett, lagt til ulike slakterhus i den franske hovedstaden. Hans andre dokumentar var en «hyllest» til moderniseringen av fransk industri, som samtidig kritiserte forurensningen som fulgte med. Denne viljen til å jobbe med kontraster samt å fremmedgjøre hverdagen, fulgte med inn i spillefilmene. Det samme gjorde hans store kjærlighet til stumfilmen og regissører som Louis Feuillade og Georges Méliès. Blant annet gjorde Franju en remake av Feuillades Judex i 1963.

Eyes Without a Face har satt spor i ettertid. Pedro Almodovars The Skin I Live In har åpenbare likheter. Vi finner også ekko av den i John Woos Face/Off, Billy Wilders Fedora og John Carpenters Halloween. Den inspirerte også Billy Idols låt med samme navn.

Maurice Jarres fantastiske filmmusikk bidrar også til å gi Eyes Without a Face en eiendommelig stemning. Som i åpningsscenen, der vi raser av gårde på en øde vei og trærnes nakne grener strekker seg opp i nattemørket, mens en forstyrret karnevalsvals setter takten.

Denne visningen er arrangert med støtte fra Institut français.