Et rep og en Colt 45

Et rep og en Colt 45 troner høyt på lista over tidenes beste spaghettiwesterns. Den er kanskje bedre kjent under sin engelske tittel – Cemetry Without Crosses – og er en sjeldenhet innen sjangeren ved at regissøren også spiller hovedrollen. Robert Hossein var sammen med Michèle Mercier allerede godt etablert som skuespillere i Frankrike da de gjorde denne ekstremt stilfulle og rystende filmen. Selv til å være western, hvor det sjelden er mye overflødig dialog, er denne filmen nesten parodisk lite snakkesalig. Likevel makter Hossein å formidle rikelig med sjelekval og forbitrelse med rent visuelle virkemidler. 

Det går sterke rykter om at Sergio Leone regisserte enkelte scener i filmen, særlig nevnes den sentrale middagssekvensen hvor en betalt hevner har infiltrert familien han skal ta – helt ordløst spilles hele scenen og det bygges opp en stemning med en imponerende intensitet. Leone har også hintet om at han spilte i filmen, i rollen som hotellresepsjonist. Sikkert er det at han besøkte settet og var god venn med regissøren. 

Kulissene var delvis gjenbruk fra Ondt blod i vesten og en helt nybygd spøkelsesby i Spania. Av en eller annen grunn valgte Hossein å sepiatinte åpningen og slutten, men også resten av filmen er holdt i disse rustbrune nyansene, noe som bidrar til tonen i filmen. Selv Scott Walkers nesten lystige kjenningsmelodi har en underlig melankoli over seg og blir i likhet med resten av filmen sittende i lenge etter den er over.