Eraserhead
Den bisarre debuten til en av de mest unike stemmene i filmhistorien er blitt en kultklassiker.
På samme tid frastøtende og hypnotisk, hjerteskjærende og lystig, grusom og øm: David Lynchs fascinerende debutfilm er en sterk kandidat til tittelen «den merkeligste filmen noensinne laget».
Henry Spencer, en deprimert og klossete fyr med ubehagelig personlighet, bor i en bunker i et støvete og spøkelsesaktig industriområde. Han har ekkel stemme, ingen humoristisk sans og et elektrisk hår som står rett til værs. Han tvinges til å gifte seg med sin gravide venninne Mary X, som etter at barnet er født, forlater dem begge. Henry får ansvar for en baby som ikke er helt som andre babyer. Situasjonen forverres når avkommet blir alvorlig sykt og nekter å ta til seg føde. Da vender Henry blikket innover mot damen i radiatoren, en liten, forførerisk kabaret-artist med enorme svulster på kinnene.
Eraserhead er en intens stemningsfilm og en absurd framtidsvisjon, en blanding av abstrakt kunst og minimalistisk film. Ved å nærme seg marerittets logikk avdekker Lynch på en nærmest psykoanalytisk måte lag på lag med virkelighet og drøm, og trekker tilskueren inn i en malstrøm av groteske opplevelser og absurde gags. Eraserhead har storartede øyeblikk av både skrekk og svart humor, for eksempel er scenen der Henry besøker Mary og hennes foreldre helt uforglemmelig.
Kombinasjonen av et stramt, tidvis ikke-eksisterende budsjett og en kunstnerisk ambisiøs, men ganske uerfaren regissør som krevde perfeksjon ned til hver minste detalj i iscenesetting og produksjonsdesign, gjorde at det tok årevis å få ferdigstilt filmen. Men da den endelig fant sitt publikum i 70-årenes New York tok det ikke lang tid før den fikk en solid tilhengerskare, og Eraserhead regnes nå som en av de viktigste kultfilmene. I Eraserhead finnes spor av surrealistiske 30-tallsfilmer, Francis Bacons bisarre malerkunst, forvrengt 50-tallskultur og Freuds Das Unheimliche, inspirasjonskilder og estetiske elementer som Lynch bruker i nesten alle sine filmer – og her debuterer Jack Nance (fun fact: Han er the Log Ladys ekte ektemann) som senere spilte i Blue Velvet og Lost Highway, og som finner Laura Palmer i første episode av Twin Peaks. Med andre ord er dette en uunnværlig film for både erfarne og aspirerende Lynch-fans.
Amazing, still mysterious. The New York Times
The slow, strange rhythm is very unsettling and takes some getting used to, but it’s an altogether amazing, sensuous film; it even has an element of science fiction and some creepy musical numbers, and the soundtrack is as original and peculiar as the imagery. Pauline Kael, The New Yorker
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 30m (90 minutter) |
Produsert | USA 1977 |
Regi | David Lynch |
Medvirkende |
Jack Nance, Charlotte Stewart, Allen Joseph |
Tale | Engelsk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | DCP |
Se mer av