Enchanted Isles

Mange har forsøkt å filmatisere Herman Melville og svært få har lyktes. John Houstons Moby Dick og Peter Ustinovs Billy Budd er to vellykkede eksempler, og med Enchanted Isles gjorde portugisiske Carlos Vilardebó en utsøkt poetisk film av langnovellen «The Encantadas» i 1965. Til å spille hovedrollen som den strandede enken fikk han med seg Portugals store stjerne, Amália Rodrigues, rainha do fado (dronningen av fado).

Til publikums store skuffelse sang hun ikke i filmen, men til gjengjeld spiller hun helt strålende. Rodrigues mottok prisen for beste skuespiller i Portugal for sin innsats, men skuffelsen over kritikernes lunkne mottagelse gjorde at dette ble hennes siste filmrolle, foruten noen tv-filmer og en liten rolle i Wim Wenders Til verdens ende.

Imponerende var det at Vilardebo til sin første spillefilm fikk med mesterfotograf Jean Rabier, kjent for sitt tunge engasjement i den franske nye bølgen, særlig for Agnes Varda, Jacques Demy og Claude Chabrol med filmer som Cleo fra 5 til 7, Lykken, Paraplyene i Cherbourg, Englebukten og Slakteren. I Enchanted Isles fanger han på vakkert vis essensen i Melvilles lyriske beskrivelse av de øde øyene og havets nådeløse skjønnhet.

Mye av grunnen til kritikernes harde mottagelse lå nok i det faktum at Portugals nasjonalikon her gestalter en fattig fiskerkone i fillete klær, utsatt for sjømennenes lystige interesse – og i tillegg sang hun ikke en tone. For at vårt publikum ikke skal lide samme skjebne, viser vi først et lite vist klipp fra fransk tv, regissert av Vilardebo, hvor Amália fremfører en av sine mest kjente sanger.