Double Indemnity
Kanskje den beste film noir-filmen fra 40-tallet?
Da Billy Wilder og krimguru Raymond Chandler satte seg ned for å bearbeide den hardkokte pulp-forfatteren James M. Cains roman Double Indemnity, lå det i kortene at resultatet kom til å boble av kynisme og ondskap. For mange ble også Double Indemnity selve nøkkelfilmen innen den «svarte» krimgenren i Hollywood på 40-tallet.
Double Indemnity er en intens, klaustrofobisk og fatalistisk saga om en forsikringsselger, Walter Neff, som lures opp i stry av en av film noirs mest dødbringende femme fatales, Phyllis Dietrichson, spilt av en iskald Barbara Stanwyck, for anledningen blondine. Filmens åpning viser en blødende Neff som kommer til kontoret sitt midt på natta. Han setter seg ned ved skrivebordet og begynner å lese inn en tilståelse på diktafonen. Gjennom tilbakeblikk får vi så høre historien om hvordan Phyllis overtaler Neff til å bli med på en forsikringssvindel. Neff blir nesten umiddelbart tiltrukket av den seksuelt aggressive Phyllis, og innser snart at han mister både fornuften og kontrollen. Sammen tegner de en livsforsikring for Phyllis’ eldre ektemann, uten at han vet det, hvorpå de planlegger å ta livet av ham og innkassere forsikringspremien. Ved å la gamle Dietrichson omkomme i en særs uvanlig «ulykke» kan de attpåtil kreve dobbel utbetaling.
Nå er slike perfekte forbrytelser nesten dømt til å dra med seg en del uforutsette komplikasjoner. I tillegg til at Neffs begjær for Phyllis mer og mer fremstår som noe frastøtende, blir han klar over at kollegaen Barton Keyes (i Edward G. Robinsons eminente skikkelse) aner ugler i mosen. Og mens løkken langsomt snurper seg sammen rundt halsen på de to turtelduene, finner Neff ut oppsiktsvekkende saker om Phyllis’ fortid.
Double Indemnity har blitt stående som et av film noirs definitive høydepunkter og en av de store amerikanske klassikerne. Et tettpakket og særdeles velskrevet manuskript resulterte i en glimrende film rik på både nyanser, detaljer, intriger og svart humor. Denne filmen er meget svart og garantert fri for sentimentalitet, men med en underholdningsverdi av aller ypperste klasse.
No, I never loved you, Walter, not you or anybody else. I’m rotten to the heart. I used you, just as you said. Phyllis (Barbara Stanwyck)
This shrewd, smoothly tawdry thriller, directed by Billy Wilder, is one of the high points of nineteen-forties films. Barbara Stanwyck’s Phyllis Dietrichson—a platinum blonde who wears tight white sweaters, an anklet, and sleazy-kinky shoes—is perhaps the best acted and the most fixating of all the slutty, cold-blooded femmes fatales of the film-noir genre. Pauline Kael, The New Yorker
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 47m (107 minutter) |
Produsert | USA 1944 |
Regi | Billy Wilder |
Medvirkende |
Fred MacMurray, Barbara Stanwyck, Edward G. Robinson, Tom Powers |
Tale | Engelsk |
Tekst | Utekstet |
Aldersgrense | 12 år |
Visningsformat | DCP |
Se mer av