Døden er et kjærtegn

Flere av Edith Carlmars senere filmer høstet mer ros enn Døden er et kjærtegn, slik som Aldri annet enn bråk og Fjols til fjells, men i ettertid er det vanskelig å se at hun har gjort en finere film enn denne. Utroskap, mange kjærlighetsscener, klasseoverskridelser, sterke kvinnefigurer, erotiske undertoner – og alt basert på en virkelig hendelse.

Norge anno 1949 var nok ikke helt klar for dette, flammende appeller mot filmen ble vedtatt i foreninger som kjempet for den norske moralen og enkelte kinoer nektet å sette filmen opp. Edith selv mottok drapstrusler, men folk strømmet til kinoene, og den endte med å bli en av årets best besøkte filmer.

Vi befinner oss i samtidens Oslo. Bilmekanikeren Erik har et godt øye til direktørfruen Sonja, som er den som tar det første skrittet. Dette blir starten på et lidenskapelig forhold som skal snu opp ned på begges liv. Besettelse, sjalusi og klassemotsetninger sender dem ut i en destruktiv bane med en uunngåelig utgang. Likevel tenker Erik mot slutten: «…å sitte her og lengte etter henne og ønske at det var en himmel eller et helvete der vi kunne møtes igjen.»

Edith Carlmar var allerede vel etablert i den norske filmen før hun valgte å debutere som regissør. Filmen var basert på Arve Moens bok «Døden er et kjærtegn». Otto Carlmar skrev manus og Kåre Bergstrøm, en av datidens store norske filmfotografer (og senere mannen bak De dødes tjern), ble hentet inn som teknisk regissør i tillegg til foto.

Døden er et kjærtegn kan på mange måter stå som eksempel på at vi også her hjemme lot oss påvirke av film noir, når disse amerikanske krimdramaene ble sluppet løs på norske kinoer etter krigen. Dynamikken i det ulovlige kjærlighetsforholdet, den vaklende moralen og dansen mot katastrofen, er alle trekk vi forbinder med disse mørke krimfilmene, med sine sterke, kompliserte og i blant farlige kvinneskikkelser. Sonja er ikke bare et offer, hun vet hva hun vil ha, også seksuelt, noe som Carlmar ikke legger skjul på, og dette var vel det mest opprørende av alt – kvinnen som nyter.