Der Untergang

I 2025 er det 80 år siden den annen verdenskrig tok slutt. I Norge har vi nettopp sett Quislings siste dager. Hitlers siste dager i førerbunkeren under Berlin og det tredje rikets undergang er filmet ofte. Bredest anlagt er tyskeren Oliver Hirschbiegels Der Untergang fra 2004. Den bygger på hva Hitlers unge privatsekretær Traudl Junge har fortalt i bok og portrettfilm. Og fremstillingen til historikeren Joachim Fest.

Traudl Junge er et vitne gjennom drastiske scener. Alt er i desperat oppløsning. Den røde hær skyter seg ubønnhørlig gjennom Berlins blodige gater: Tenåringer og eldre faller overalt, SS terroriserer.

Hva skal Hitler og følge som skjuler seg i den klaustrofobiske bunkeren like ved Brandenburger Tor gjøre?

Filmen bruker store ressurser på å virke autentisk. Med datidsopptak og rekonstruerte scener. Samt høydramatiske overtoner av en forhutlet, høyspent og høyrøstet Wagner-opera, en Götterdämmerung for undergangskamera.

Bruno Ganz ser og høres ut som Hitler og spiller ham med Parkinsons sykdom. Han er fremdeles i stand til enorme raseriutbrudd, men er likevel et nedbrutt menneske, ikke først og sist den manipulerende forbryteren av verdensformat i full utfoldelse.

Filmen ble en publikumssuksess. Og belønnet med priser og festivalvisninger. Men Der Untergang er kritisert for faktafeil og forvrengninger. Til dels heftig. Og var tyskere bare viljeløse ofre for maktgale førere? Virker Hitler i fremstillingen til Ganz tilnærmet harmløs?

Eposet er Ikke problemfritt, men medrivende. Og aktuelt på sitt vis. Før visningen vil jeg fortelle om lanseringen på Berlin-festivalen og om bunkerens historie etter ødeleggelsen. Den kan spores også i dag. 

Per Haddal