Den siste keiseren

Når Pi Yu er bare tre år gammel blir han innsatt som Kinas keiser. Nå skal han styre riket etter urgamle tradisjoner. Lite vet han om at verden er i endring, og at Kina vil forandre seg for alltid. Tilværelsen starter som et eventyr. Pi Yu lever en luksustilværelse i Den forbudte by med tusenvis av tjenere. Men som 16-åring blir han jaget vekk fra tronen av militære tropper.

Den forbudte by

Det spares ikke på noe i dette mektige historiske dramaet. Bernardo Bertolucci fikk, som den første vestlige filmskaper, full frihet til å filme i Den forbudte by av kinesiske myndigheter, noe han utnyttet fullt ut med fantastisk fotograferte sekvenser og et enormt oppbud av statister. Det kinesiske dynastiet ble gjenskapt i forbløffende detalj av scenograf Ferdinando Scarfiotti og fotograf Vittorio Storaro, som begge ble belønnet med oscar-statuetter. Filmen vant faktisk i alle kategorier den var nominert, ni priser totalt.

Som i filmen 1900 maler Bertolucci fram et bredt historisk lerret når han skal skildre de mange omveltingene i livet til Kinas siste keiser. Men der 1900 kritisk skildrer et helt samfunn i utvikling, er Bertolucci mer politisk tilbakeholden i Den siste keiseren. I bytte mot tillatelsen til å filme i Den forbudte by måtte han gi de kinesiske myndighetene innsyn i manus. Bertolucci selv var dessuten tilhenger av det italienske kommunistpartiet, og kan ha hatt en viss sympati for kulturrevolusjonen. Allikevel kan man vanskelig kalle Den siste keiseren propaganda. Bertolucci framhever strukturelle paralleller ved keiserens hoff og Maos Kina, og ingen av ideologiene trekkes fram som riktigere eller sannere enn den andre.