Den farlige leken

1 1942 skapte Den farlige leken glade kinokøer i det okkuperte Norge. Komedien bygger på et lystspill av Alex Brinchmann; Karusell. Nationaltheatret hadde smekkfulle hus da en oppdatert versjon av Karusell ble lekt frem i år, mot en annen tidsbakgrunn. 

Regissør Tancred Ibsen var «dobbeltbarnebarnet» med Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson som bestefedre. Selv var han en betydelig og produktiv filmkunstner. Ibsen overførte elegant Brinchmann fra scene til kinosal, satte liv og motstandshumør i et krigstrett publikum. Den minnet velkomment om mer normale tider. Deilig og oppkvikkende virkelighetsfjernt i grå krigsår. Og med små hipp til Hitler og hans folk. Den fikk sine kinoversjoner i Danmark og Sverige.

Senere i kronåret for norsk filmkomedie 1942 kom En herre med bart, også den en lett monden salongkomedie med muntre og skarpe skråblikk. Pluss: Den farlige leken er en av de første hjemlige filmene som gir kvinnen et overtak i kjønnskampen. En eksperimenterende lege (Per Aabel) blir av en festglad arkitekt lokket til å sette et hormonpreparat på arkitekthustruen for å få futt og fart i henne. Hun avslører komplottet og bruker den hemmelige innsikten til å kjøre hurra-meg-rundt med herrene.

Som En herre med bart er Den farlige leken lett, leken med litt Hollywood-vri, inspirert av ekteskapskomediene derfra. Inkludert smådristige, munnrappe replikker og smidig situasjonskomikk. utstyrt med ørenslyst i form av tidsriktig pop, I «En herre» som i Den farlige leken er den syrlige Aabel hovedmann. Aktøren med den hvasse tunge fant selv på replikken: – Piller og piller, fru Blom, som ble et standarduttrykk fra Den farlige leken på folkemunne i generasjoner.

En riktig fest på sine samtidspremisser, som Nationaltheatrets ferskere forestilling. 

Per Haddal